Krigen i Afghanistan

Krigens brutalitet har nok en gang vist sitt sanne ansikt i Afghanistan. Denne lille flik virkeligheten er godt distribuert av alle landets medier Fire soldater, med norsk pass, har falt for fiendens innsats. NATOs fiende kjemper mot hva de anser for å være en okkupasjonsmakt. Ikke ulikt det scenariet som utspant seg her i landet for snaut 60 år siden. Nå er det jo ikke slik at disse fire nordmennene er de eneste falne i denne krigen vi og våre allierte fører i landet langt unna. Men som alltid står vi våre egne og oss selv nærmest. Dør det en nordmann blir det fete overskrifter, side på side og en mengde reportasjer. Hvor mange kvadratkilometer avispapir må det til for å dekke alle falne i Afghanistan med samme omfang? Og burde ikke sivile få proporsjonalt større oppmerksomhet, fordi de er sivile og derfor en uskyldig part i krigshandlingene? Afghanistans egne kvinner og menn som hver dag forsøker å gjøre sitt beste for seg og sine barn, med de forutsetninger de har. Og hvor stor plass burde ikke hvert eneste døde barn få til sitt minne? Slik at vi som sitter her langt mot nord virkelig kan få ta del i den krigen vi, med staten foran oss, støtter. Og det er hevet over enhver tvil at det er en krig som foregår. Soldater i uniform, med våpen i hånd og et vakkert vagt mål. Brutaliteten spys ut av riflemunningen og slippes fra fly, skytes ut av kanoner og velsignes av siviliserte stater. Målet er det vakreste mange kan tenke seg: frihet og demokrati. Den siviliserte verdens første eksportvare, etter krig selvfølgelig. Deretter kommer forbruksvarer, b-kultur, kjøpekraft, konsumenter, søppel og dekadanse. Det er i en krig våre soldater kjemper og det er i en krig disse fire har dødd. Fire av våre beste ifølge Statsminister Jens Stoltenberg og Forsvarsminister Grethe Faremo. Man må spørre seg og tenke grundig igjennom, har Norge ved Forsvaret sendt fire av sine beste i en krig? Og hvorfor heter det militærpolitiske organet Forsvarsdepartementet når aktiviteten i all hovedsak har handlet om angrepskrig i over 50 år? Og burde ikke de beste av oss bedrive noe mer produktivt enn voldelig maktutøvelse? Det er på sin plass å minne folket om et av prinsippene som kom ut av Nürnbergprosessen. Hver enkelt soldat har et ansvar for sine handlinger, fristilt fra overordnedes direkte ordrer. Det betyr at soldater i en krig skal være, og er, ansvarlig for sine handlinger. Det betyr at innenfor uniformen, på begge sider av fronten, er det mennesker. Videre kan vi utlede at man må ta et valg før man blir soldat. Vi er såpass heldige i Norge at man kan velge bort militær førstegangstjeneste. Det er ingen nødvendighet å trekke i uniform for å tjene landet. Disse fire har betalt den dyreste pris, utsatt sine nærmeste for en massiv sorg og vi kan enda bare spekulere i hva de har gjort i Afghanistan. Jeg tok mitt klare valg da den tiden kom. Samme valg jeg mener alle bør reflektere rundt. Jeg valgte sivil førstegangstjeneste, tok aldri mine hender i et våpen og gjorde en human innsats for mine medmennesker. Og nå til de av dere som nå står i fare for å bli kalt inn til militær førstegangstjeneste. Jeg vil på det sterkeste be deg, og resten av dere som leser dette, om å tenke nøye gjennom hva dine valg kan medføre. Både for deg selv, dine nærmeste og de du ikke kjenner. Ta heller et progressivt valg for mennesket, framtiden og deg selv. 

 

Disse fire norske soldatene døde i krig natt til mandag:

Løytnant Christian Lian

Kvartermester Andreas Eldjarn

Fenrik Simen Tokle

Orlogskaptein Trond Bolle

 

Pr 26.06.10 er det 698 sivile Afghanere som har dødd i krigshandlinger bare til nå i år.

698 mødre, fedre, søstere, brødre og barn.

Og jeg kondolerer.

 

- militærnekter, for all tid

Hr Nilsen