God Jul

 Jeg ønsker å hilse Julian Assange en god jul og et godt nytt år. Jeg håper rettferdigheten og fornuften kommer Assange til unnsetning slik at han kan fortsette sin heltemodige innsats for en bedre verden. 

 

Samtidig som jeg ønsker Maria Amelie en god norsk jul vil jeg gratulere henne med bokutgivelse og ikke minst med prisen Årets Nordmann. Få, om noen, kan måle seg med henne i Norge når det gjelder mot og innsats, ihvertfall dette året. Maria Amelie ønsker å gjøre en forskjell for seg selv og sine medmennesker. Kjøp boka og gjør en innsats du også.

 

Richard Dawkins fortjener en god jul hilsen, uansett hvordan han feirer høytiden. Dawkins sin utrettelige innsats for rasjonalitet og formidling av vitenskap er særs viktig. Vi kan som mennesker ikke se på at religiøse dogmer og fantasier overskygger resultater av forskning. Dawkins er en av ny-ateismens store fanebærere og fortjener en stor takk.

 

God jul til alle dere som bruker de få ekstra kronene det koster å handle etiske varer som kaffe, appelsin juice og liknende. De som ikke bryr seg fortjener ei vassen ribbe.

 

God jul til alle dere som har lagt av dere religion til fordel for ateisme i løpet av 2010. Verden er så mye bedre uten 2000 år gamle ørkeneventyr, ikke sant.

 

Susan Blackmore fortjener en julehilsen fordi hun har gitt meg årets store leseropplevelse. Boka jeg sikter til er The Meme Machine, en bok jeg varmt kan anbefale til alle. Boka vil gi den interesserte leser et nytt syn på verden, sine medmennesker og seg selv. Og bare slik kan man i grunn bli et bedre menneske.

 

En god jul til sir David Attenborough. En stor formidler av verdens store forundringspakke: naturen, evolusjonen og oss. Han har vært med meg fra før jeg kunne skille skitt fra kanel på tv skjermen. 

 

Alle i psykiatrien fortjener en god jul. Alle de som behøver og fortjener hjelp, alle de som gir hjelp og mine forhenværende kollegaer.

 

En god jul til alle som respekterer mitt ønske om å trå utenfor julegavegalskapen. Jeg kjøper av prinsipp ikke julegaver og forventer heller ingen. Sånn gjør jeg det og ikke mas om din egen pretensiøse offervilje, du kjøper julegaver av egen fri vilje og lommebok.

 

Pat Condell er av de som får en god jul hilsen fra meg i år. Sjekk ut hans video der han i kjent stil behandler jula: http://www.youtube.com/user/patcondell?blend=1&ob=4#p/a/u/0/ppGOor-73DY

 

God jul til gode venner, dere vet hvem dere er og jeg takker så meget.

 

Til slutt ønsker jeg alle barn på jorden en virkelig god jul, jeg håper dere kan unnskylde vår opptreden og være overbærende med tanke på våre ”gode” intensjoner.

 

 

God jul til Nissen, Jesus og Gud

Riset bak speilet og helvete med

Må 2011 bli så mye bedre enn det.

 

Hr. Nilsen

Nå tennes tusen julelys

Et lite spark til alle dere som drar frem metervis med julebelysning nå i disse kalde tider. Dere som i beste mening, er jeg vel villig til å tro, gjør et forsøk på å lyse opp denne mørke årstiden. Alle dere som gjør en innsats for høytiden, uansett hva slags høytid og hvilken innsats. For vi kommer ikke unna dette årlige ritualet denne desembermåneden heller. Butikkvinduer fylles opp av lys, hagebusker og trær likeså, ja hele hus dekoreres både smakfullt og smakløst med belysning. Og det er den smakløse varianten som i år igjen dominerer. Blinkende lys, altfor mye lys, fargede lys og lys hengt opp av en full apekatt på svart betaling eller er det far i huset som har fått frie hender. Men mørket viker ikke en tomme og mer lys hives på alle mulige og umulige utsatte områder.

 

Og all denne pynten, for enkelhets skyld kaller jeg det pynt, er ikke gratis, verken i innkjøp eller drift. Jeg kan med all stolthet og ærlighet intakt meddele at jeg ikke kjenner prisen på julebelysning. Men jeg vet at strømmen er særdeles dyr nå om dagen og det blir meldt om et historisk lavt nivå i vannmagasinene, for ikke å snakke om den importen av kullkraft som faktisk finner sted. Lysene folk henger ut vinteren varmer ingen. Og jeg kan ikke si at jeg gleder meg til strømregninga kommer. Men den kommer og den blir hard som vinteren til nå har vært streng. Jeg har mitt hus, mine utgifter, mine inntekter og en for meg stusselig plan b. Hva da med de som ikke har en mulig plan b eller knapt nok til det de trenger for å komme seg rundt i julen? Hva med de som har mindre enn svært lite og er nødt for å klare seg med hva de finner gatelangs? Glitrer julelysene for dem kanskje?

 

Til alle dere som både fyrer og lyser opp for kråkene, skjenk meg en tanke og gi en slant til de som ikke har til lys i julestria. Dere som suger vannet ut av magasinene og sløser bort både vannkraft og kullkraft, ta en kikk på deres egen overdådighet. Gjør noe som aldri vil bli smakløst, noe som virkelig vil varme, noe som definitivt vil glede. Slipp en mynt i ei kald hånd eller ei god gryte, by en stakkars vandrer på noe varmt og se øynene glitre. 22 desember ”snur sola” og vi går mot lysere tider, forbruket er på topp i alle retninger og datoen bør benyttes til å avse et par hundrelapper til et godt formål, noen få prosent av desemberbudsjettet kanskje. Jeg for min del avlyser hele gavegalskapen og gir i år mine penger til St. Thomas Minnefond

 

www.stthomas-minnefond.no

 

- Ha en opplyst advent.

Hr Nilsen

Kina og Nobels Fredspris

I anledning Nobels fredspris finner jeg meg selv i rekkene av gratulanter. Jeg vil gjerne gratulere Liu Xiaobo for sin innsats som dissident. Han har gått på imot Kinas styresmakter vel vitende om at han ville bli kastet i fengsel. Med fengselsdom og påfølgende omtale her i Vesten kom merkelappen dissident og derved en heltestatus som nå betaler seg. Mon tro om de samme kinesiske myndighetene angrer bittert på at de ga han utreisetillatelse for å la han være gjesteforsker ved bl.a. Universitet i Oslo i 1988. Videre vil jeg gratulere Nobelkomiteen og Torbjørn Jagland med valget av Liu Xiaobo. Det retter vel opp den fadesen forrige utdeling må sies å være, for å sitere Barrack Obama selv ”Liu fortjener prisen langt mer enn meg”. Uansett om det ikke er like stas å være utløsende faktor for Kinas harme som det er å være vertskap og kjentmann for den Amerikanske Presidenten. Også vil jeg gratulere Johan Galtung for nok en gang å tale den kompakte majoritet mitt imot. Om man aldri så mye er uenig i Galtungs vinkling på årets fredsprisvinner og hans hjemland er det vanskelig å komme utenom det essensielle i Galtungs kritikk av den Norske Nobelkomiteens tolkning av prisens kriterier. Også er det verdt å merke seg hva Galtung påpeker angående den hevingen av levekårene den Kinesiske stat har gjort for 400 millioner av sine borgere. En innskytelse og et faktum er at gjennom den siste finanskrisa som herjet, og fortsatt plager, den frie, demokratiske og kapitalistiske Vesten økte Kina sitt BNP med 8 %. Og om prognosene innfris vil den kinesiske økonomien dobles i løpet av de neste ti årene og utlikne USA i løpet av 10-15 år.

 

Jeg oppfordrer herved det interesserte publikum å lese Dagbladets intervju med Johan Galtung, publisert på nett denne begivenhetsrike datoen 10.12.10.

http://www.dagbladet.no/2010/12/10/nyheter/nobels_fredspris/kina/usa/fredforskning/14639923/

 

Kina har virkelig tatt årets tildeling ille opp. De viser all sin harme og sine muskler på diplomatisk vis med uttalelser som for konsensus- og bedrevitermentaliteten i Vesten virker meget skarpe. Kineserne har truet med å trekke seg ut av internasjonale forum og avbryte handelsforbindelser. Kina er en stormakt og vil så gjerne vise det. Nå har de sjansen de så sårt har ventet på. De bruker de midler de har tilgjengelig og i all hovedsak alltid har benyttet seg av: handel. Og nettopp det er en stor og avgjørende forskjell på stormaktene Kina og USA. USA har lett tydd til væpnet makt, slåss sin vei til rikdom og innflytelse. Både åpenbart som i Vietnam, Irak og Afghanistan og langt mer i det skjulte som i Sør-Amerika der USA-støttede armeer like inntil nylig har brakt død og lidelse. Kina har kjøpt seg vei i vellinga, inngått handelsavtaler og bidratt med infrastruktur. Kina er nå den største investoren i Afrika og gjør et kjempeløft for afrikansk økonomi. Ikke en krone gis i bistand, men kinesiske entreprenører, utviklere og fagfolk finnes der råvarene er. Forskjellen i utbytte burde være åpenbart for alle som kan de fire regnearter og et folkelig minimum av psykologi. 

 

Fredsprisvinnerens stol står tom under seremonien i Oslo Rådhus i kveld. Vel annonsert og omtalt som symboltungt. Men gatene utenfor den kinesiske ambassade i Oslo har ved anledning de siste dagene vært tett besatt av folk som ivrig demonstrerer mot Kina og for Liu Xiaobo. Det går alltid et demonstrasjonstog. Det jeg undres over og gjerne skulle ha visst sikkert er en ting. Er kineserne så klin sprø og paranoide som sine kollegaer i den amerikanske ambassaden, så sikre på sin status som offer, like allergiske overfor huskatter som panserbrytende pumaer, så smålig redde for en liten og fredelig ansamling mennesker med fakler og bannere som det mest skremmende attributt, at også de ligger skjult i skyggene med et fotoapparat? Vel, den som lever får se og den som følger med får kanskje vite, muligens gjennom budbringere som Julian Assange, hans våpendrager og hans heltemodige likemenn. Avslutningsvis et spørsmål til Jagland og ettertanke; når vil Nobels fredspris bli tildelt en palestiner, en av Liu Xiaobo kaliber hva gjelder egen innsatsvilje og større potensial for reell fred i sitt hjemland?

 

 

- ha en fin dag

Hr. Nilsen

Kristin Halvorsen: med eller uten pels?

 SV sin partileder har nå gått ut med sitt klare standpunkt mot pelsdyrnæringa i Norge. Hun ønsker å avvikle hele næringa, gjerne så fort som mulig. Sitt standpunkt har hun fundert i tabloidenes krigstypeoppslag som har overskygget resten av verdens elendighet den senere tid. Vi, publikummet, har fått presentert fotografier og levende bilder av syke dyr, dyr med bittskader og åpenbart lidende dyr. Søte myke dyr satt i bur med en lovregulert størrelse. Dyr som i utgangspunktet var ville rovdyr, i utgangspunktet overlatt til naturens gitte lover med død eller reproduksjon. Dyr som nå er avlet vekk fra sitt idylliske opphav og har blitt produksjonsenheter på linje med kylling, mjølkeku, sau, oppdrettsfisk, gris, struts osv. Alle eksemplene nevnt er dyr med potensial for sykdommer og næringsmessig overskudd for bonden. Kristin Halvorsen; du må innse et uomtvistelig faktum, husdyrhold, ja livet selv, medfører sykdom og det er av de naturligste ting. Bondens oppgave er selvfølgelig å sørge best mulig for sine dyr, der må det aksepteres svært lite slingringsmonn.

 

Kristin Halvorsen har, utover det akseptable, en naiv nullvisjon for pelsdyrnæringa, den gjorde hun rede for på Dagsnytt18 15.11.10. La meg parafrasere: et skadet dyr er et for mye og det kan ikke næringa være kjent med, derfor må de avvikle. Videre argumenterer Kristin Halvorsen med at det kun er rikfolk som kjøper pels og derfor er det et unyttig produkt. Satt opp i mot matproduksjon er følgelig pelsdyrnæring fryktelige saker. Har Kristin Halvorsen i sin iver etter å score håpløst billige politiske poeng glemt at pels er et 100% naturprodukt, framstilt uten store miljøutslipp og med dyrefor basert på det som ellers hadde endt opp som avfall? Kristin Halvorsen hadde ikke behøvd å innrømme at hun bare kjente saken fra media, hennes kunnskapsløshet ga det til kjenne for den oppmerksomme lytter. Hun kunne fortelle radiopublikummet at hennes standpunkt var uavhengig av den rapporten Mattilsynet er i ferd med å utarbeide. Den rapporten skal komme snart og vil mest sannsynlig inneholde forslag til nye reguleringer, kontrollordninger og sanksjoner. At næringa selv vil innføre obligatorisk sertifiseringsordninger og utvikle selvjustisen lot ikke til å imponere i særlig grad.

 

Jeg kunne ha ekspandert over den nullvisjonen hun markedsfører så elegant, der hun så naivt mener å kunne sette noen himmelhøye standarder, men det gjorde Bondelagets leder Knut T. Bjørke innsiktsfullt nok på Dagsnytt18 i debatt med Kristin Halvorsen. Pelsdyrveterinær Gorm Sanson, med en faglig ballast vi bør anerkjenne, slår fast at Halvorsen ikke har peil. Han påpeker også parallellen i forhold til behandlingen av andre husdyr. Jeg kunne ha misforstått Halvorsen grovt i det hun sa om matproduksjon versus pelsproduksjon, men jeg tror jo ikke at hun mente at aksepten for dårlig dyrevelferd er større bare fordi det gjelder å skaffe til veie mat. Jeg kunne ha plukket ifra hverandre og påpekt det sviktende grunnlaget SV’s leder står på i denne saken. Fordi det er slik at det er ytterliggående dyrevernere som har presentert billedmaterialet for en sensasjonshungrig og salgsavhengig tabloidpresse. Hva slags agendaer har disse to gruppene, hva slags filtre har blitt brukt og hva slags kildekritikk ligger til grunn for oppslagene? Var de syke dyrene oversett av bonden eller satt til behandling. Slik synes ikke utenpå pelsen. Kristin Halvorsen har latt seg blåse overende som en gjennomsnittsborger med enkle framstillinger over temaet de skjønne (dyrene), de grusomme (bonden) og de gode (dyrevernerne). Det er ingen god attest for en politiker som sitter i regjering og ønsker å framstå som ansvarlig. Og hva slags framtid skal dagens pelsdyrfarmere få om Kristin Halvorsen og hennes likesinnede får gjennomslag? Hva med alle investeringer, bøndene, lån, arbeidsplassene, produksjonsfasiliteter, ansatte i mottak/foredling/distribusjon og bosetting i bygdenorge. Og hva blir neste næring som må unngjelde for sentralmaktens jakt på en svarteper og en såkalt unødvendighet. Hvem blir neste offer for den kompakte folkeopinion?

 

Men det er et stort og alvorlig poeng som later til å ha passert selv de skarpeste journalister. Hva så med omsetning av pelsprodukter i Norge? Skal det forbys og forfølges på linje med barneporno, narkotika og prostitusjon? Eller er det slik at så lenge trappa hjemme er nyryddet kan det gjerne ligge bikkjemøkk og halvdøde uteliggere lengre nede i gata? Er det greit med pelsdyrfarmer langt fra Norge, de vi ikke ser, lukter eller hører? Skal de fine fruer og fjonge herrer, med mer penger enn bambisyndrom, fortsatt få handle sin dyrebare pels i fred i utvalgte butikker her i denne vår rettsstat? Om det så blir totalforbud mot pels. Hva da med den pelsen som allerede er kjøpt og betalt, skal den måtte konfiskeres som radioapparater under krigen. Eller skal de smykkes med et sertifikat som beviser at den er fra før forbudstiden? Jeg kan levende forestille meg følgende scenario: et eldre par blir anholdt sent en kveld på vei hjem fra et godt lag. Han med litt mink i vesten og hun med varm kåpe i ekte pels. Politibetjenten er en ung aspirant, rede til å bevise sin uniform og makt. Det er kanskje et julebord paret har vært på og ingen av dem har tenkt over sertifikatet, det ligger hjemme sammen med førerkort og hverdag. Politibetjenten står på sitt og vil beslaglegge, de to i kvelden forteller om arvegods og kaldvær. Hvor er klarsynet og innsikten, ja oversikten, til politikeren, når vi trenger det mer enn en maktorientert naivitet som gjerne vil opp og fram i det politiske landskapet. Kristin Halvorsen; reflekter gjerne over det du ikke har tenkt så mye på. Hvor langt går forbudsiveren? Hva er ytterste konsekvensen av dine tabloide forslag?

 

Hr Nilsen

Engler og dumheter

 

Hvor bitteliten hadde ikke denne røverhistorien vært om ikke den var sann og inneholdt en prinsesse. Altså sann på den måten at vår norske prinsesse påstår i fullt alvor at hun kan snakke med døde mennesker. Den samme prinsessen som allerede livnærer seg ved å sette folk i kontakt med engler. Om en slik kontakt overhode er mulig og om engler finnes. Jeg tror ikke engler finnes. Jeg tror ikke på engler før en engel legger seg, evt. med makt legges ned, under vitenskapens objektiv og lar seg inspisere. Jeg tror ikke man noen gang vil finne engler samme hvor iherdig man leter, om det er mellom stjernene, i skapene hjemme, i språket, under senga, i hjernen eller utenfor porten ved nærmeste sinnsykehus. Viss jeg hadde sett en engel hadde min reaksjon vært nøyaktig denne: jeg hadde satt meg rolig ned, ringt en god venn for å kontrollere tid og sted og deretter umiddelbart ringt min lege for en konsultasjon. Hva hadde ikke prinsessen spart oss for ved å ha gjort det samme. Hun hadde spart VG, Dagbladet og den gjengen for mengder simpel journalistikk også

 

 Jeg tror heller ikke noen levende kan kontakte døde mennesker, dyr eller planter. Planter ekskluderer seg selv ved å ikke ha et språk i det levende utgangspunktet. Godt mulig det kommer noen som påstår å kunne snakke med døde planter også, en gang i framtida. Jeg vet ikke, men er rimelig sikker på at en gærning med ”spesielle evner” kan fortelle meg, for en sum penger, at min forrige hund har det bra der hun er. Hvorfor skulle døde mennesker ønske å kontakte den levende verdenen? Hvorfor tillater de seg selv å bli forstyrret? Hvorfor er denne kontakten begrenset til noen få med såkalte spesielle evner? Hva må til for å oppnå kontakt? Er en slik kontakt det endelige beviset på at vi har en sjel? Hvor er helvetets lidelser og himmelens belønning i disse vitnesbyrdene? Jeg mener, til det motsatte er godt og vel bevist, at Prinsesse Märtha er en løgner, en kvakksalver og en motbydelig markedsorientert person som grovt utnytter både sin tittel og sine godtroende kunder. Uttalelsene hennes om kontakt med døde er jo uansett tidenes pr jippo. Litt oppstyr og problemer har det brakt, men all pr er god pr. Dette skjønner hun, hun som tross alt har vokst opp i Norges best betalte, og best beskytta, reklamebaserte jobb.

 

I løpet av de siste dagene har vi kunnet lese i og høre fra flere medier at flertallet av norske borgere ønsker å frata prinsessen hennes tittel og plass i arverekkefølgen. Det er det kongen og bare han som avgjør. Fra før har kongen fratatt sin datter flere kongelige verv slik at hun kan distansere seg fra den kongelige rolle og jobbe som oss vanlige dødelige. Resultatet var altså Astarte Education og et virkelig meningsløst mediesirkus. Bare ideen om at prinsessen kan bedrive næringsvirksomhet i et privat firma uten å selge seg selv med sin tittel er fjern. Er vår konge så virkelighetsfjern eller vil han nå ta til fornuft og etterkomme folkekravet? Den store opinion vil altså gjøre prinsessen til et gjennomsnittsmenneske med normale rettigheter og plikter, som om det noen gang vil skje. Det store flertallet reagerer så sterkt på prinsessens påståtte evner at folk flest ikke vil ha henne som mulig regent, selv om det framstår som kun teoretisk i øyeblikket. Store deler av dette flertallet er også medlemmer av den norske statskirke og statistisk bekjenner seg til at jesus sto opp fra de døde, etter å ha gått på vannet, helbredet syke og gjort vin om til vann. Hvilken dobbeltmoral, eller skal jeg bare vende det andre kinn til når det uansett gjelder slike sykelige mentale vrangforestillinger.

 

Avslutningsvis er det verdt å nevne at Kongen selv har fått sin posisjon ene og alene på grunn av arv. Et ikke ubetydelig faktum som skiller det norske demokratiet fra et moderne demokrati. I følge tradisjonen står også kongen over folket og nærmere gud enn resten av oss ivrige slitere. Kan hende kongen vet noe om bissnissen til sin datter vi ikke vet, eller er han bare pappa i denne saken? Neida kongen vet ikke så mye mer enn meg og deg, han er en sjeleløs menneskeape som alle andre. Og hva med Ari, verken god nok som forfatter eller stødig nok i sin selvtillit til å tjene konge og fedreland på en rasjonell måte, jeg lar han passere for denne gang. For uansett hvor mye jeg kunne ha mislikt ekteparet Behn er de nyttige idioter og spesielt nå om dagen. Og jeg parafraserer Hallgeir Langeland: det er gode tider for en republikaner. Ari og Märtha; vi skylder dere vel snart en klem og et anerkjennende nikk!

  

- R for republikk og R rasjonalitet

Hr. Nilsen

Ingen barn hjemme og et slags svar

Under pseudonymet NN kunne vi lese i Afteonpostens papirutgave 06.09.10 dette debattinnlegget:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3797963.ece

Og her følger et slags svar, skrevet av undertegnede.

Barnehagens to ansikter

 

Behov for barnehage. Hvem er det som definerer barnehagens virksomhet, barnas behov og hva sier det om læringsarenaen barnehagen faktisk er.

 

To ansikter. Det første ansiktet ligger i alvorlige folder, autoritært og med et skarp blikk. Røsten som høres er staten, samfunnet og myndighetene. Barnehagens mandat har sin begrensning i økonomiske rammer og sine mål i loven og Rammeplanen. Det betyr at 18 barn mellom 3 og 6 år skal bli skolert i 7 fagområder av en pedagog og to assistenter. Dette er den vanlige standarden i våre norske barnehager, noen ramme for bemanning utover tradisjonen finnes ikke i lover eller forskrifter. Det andre ansiktet er de hverdagslige trekk mellom smil og alvor, de som gleder seg over glade barn og påpeker våte sokker, de som besitter den sunne fornuft og all definisjonsmakt for sine små og håpefulle. 

 

Foreldrene. Grovt sett kan man si at de foreldrene som ønsker plass for sine barn får tildelt barnehageplass. Og for hvem er barnehageplassen tildelt? Det er altfor ofte slik at barnets behov for barnehageplass følger foreldrenes behov. Har mor 50 % jobb er det ofte slik at barnet har 50 % plass. Det faktum at begge foreldre ofte jobber fullt betyr at de aller fleste barn har 100 % plass. Størrelsen på en barnehageplass er det foreldrene som bestemmer og barna som opplever konsekvensen av. La meg ta utgangspunkt i full plass. Det betyr at barnet har tilgang på alle planlagte aktiviteter, garantert lekekamerater hver dag og kontinuitet i sitt skoleforberedende læringsløp. Det behøver ikke å bety lange dager, oppmøte hver dag og lite tid hjemme med mor og far. Samtidig bør det ikke overraske noen at barn med 40 % plass ikke har det samme utbytte som barn med 100 % plass. En 40 % plass vil på fire uker gi åtte dager i barnehagen, sammenliknet med 100 % plass som gir 20 dager. Det er et valg foreldrene må ta ansvaret for.

 

Forskriften. Rammeplanen for barnehager er en forskrift som angir hva slags faginnhold, hvilke kunnskaper og hva slags arbeidsmetoder barnehagen skal tilby. Den beskriver samfunnsmandatet, kvalitetssikring, samarbeidspartnere og verdigrunnlag. Rammeplanen er det viktigste førende dokument for alle barnehager. Rammeplanen sier også tydelig at virksomheten skal skje i nært samarbeid og forståelse med hjemmet. Samtidig kan ikke foreldrene på et emosjonelt grunnlag underkjenne pedagogenes faglighet. I hver barnehage blir det utarbeidet årsplan(er) som viser hvordan barnehagen velger å jobbe med Rammeplanens mål. En faktor som ikke er tilstrekkelig anerkjent i barndommen er at kvalitet er avhengig av kvantitet. Barn trenger god tid for å bli trygge, for å gjøre seg kjent, for å utvikle kunnskaper og for å konsolidere identitet. To munnhell som burde stå stort og tydelig for alle med barn tett på i hverdagen er ”ting tar tid” og ”skynde seg sakte”. Et barn som er gitt 100 % plass i en barnehage vil få flere referanser for gruppedynamikk og sosialisering enn ett barn med en mindre plass.

 

Samfunnet. Det samfunnet vi nå har, og mest sannsynlig vil få, bygger på sosial orienteringsevne. Det vil si å jobbe for laget, hevde seg selv i forhold til en gruppe og raskt analysere store mengder informasjon. Samtidig er det slik med vårt samfunn at barndom ikke verdsettes på samme måte som voksenlivet og alderdom. For hvem er det som best argumenterer for sine egne behov? Det er slik at jo yngre et menneske er, jo mindre anseelse får yrkesmessige omsorgsrelasjoner. Det er en grusom sannhet å erkjenne når man vet at tiden fra fødsel til ca 6 år er den mest avgjørende periode for læring, forståelse, motoriske evner, selvoppfatning og sosiale ferdigheter. De egenskaper vi skal bygge morgendagens samfunn på.

 

Velferdsstaten. Debatten som bør komme må i første omgang behandle kontantstøtten. Den bør etter mitt syn avskaffes. Deretter er det neste steget for velferdsstaten å sørge for hva Kristin Halvorsen innser er den viktigste kapitalen vi har, nemlig barna våre og derfor vår fremtid. Det må bety at antallet faglærte i barnehagen øker, at loven gir klare rammer for antall barn pr ansatt og antallet ansatte i norske barnehager økes. Barnehagen bør på alle måter ha samme anerkjennelse og faglig omdømme som skolen. Hele barndommen og utdanningsforløpet bør bli behandlet med den samme noble innsatsvilje som de mest kresne og resultatorienterte middelaldrene forbrukere blir møtt med. Det er ikke umulig vi ender opp i en debatt om et obligatorisk utdanningsforløp fra meget tidlig alder. Barndommen har til alle tider vært en flyktig tilstand med dyptgripende konsekvenser og enorme muligheter.

 

 

Hr Nilsen

- med pedagogiske filosoferinger

Sharia i Norge

 

…alternativt: religiøst funderte lovsystemer som utfordrer vårt samfunn.

 

Sharia er en generell betegnelse for den religiøse loven i islam. Det dekker ikke bare religiøse ritualer, men også mange aspekter ved dagliglivet til den troende. Sharia er altså både jus, livsførsel og tradisjon. Sharia deler sitt opphav med jødisk tradisjon, derfor også den kristne tradisjon. Sine kilder har denne muslimske loven ikke overraskende fra Koranen. Men uttrykket er ved en fortolkning gjort av lærde ved noen få institusjoner rundt om i verden. Det er stor uenighet i den muslimske verden om hvor strengt lovene skal tolkes og hvordan tolkningene skal håndheves. Videre er det stor uenighet om hva slags områder sharia skal ta seg av og hva som må underkastes mer sekulære lover. Et eksempel er om et lands økonomiske politikk skal ta innover seg påbudet om ikke å kreve renter. Et annet eksempel som ofte blir brakt frem er forskjellen på mann og kvinne. Mannen har lettere for å få gjennomført en skilsmisse og ved arv får mannen det dobbelte av hva kvinnen får. Opphavet til, og forklaringen på, denne forskjellsbehandlingen er at mannen har større ansvar. Vi har kunnet lese i flere medier den siste tiden at sharia blir praktisert i Norge. Oppgjør om arv, skilsmisse, giftermål, påkledning, matvaner, vinningskriminalitet, tvister med mer begått av troende muslimer blir holdt unna norske rettsinstanser. Det siste halve året har det rast en debatt i England om sharia skal innføres og kunne benyttes som et alternativ til britiske domstoler. Den samme debatten er i ferd med å reise seg i Norge. Den må komme, bli bred, uten tabuer og ikke la seg underkaste simple avledningsmanøvrer som påstander om rasisme. En undersøkelse gjort av Gallup viser at 14 prosent av muslimer bosatt i Norge ønsker å innføre sharia. Undersøkelsen sier ingenting om hva slags form eller hvor stor inngripen en eventuell innføring vil innebære i forhold til de norske lover. I fra politikere, kommentatorhold og samfunnsdebattanter har signalene vært fasettert ifra ”nei gud forby” til omtrent ”greit nok, de må jo få lov å ha sin kultur”. Begge varianter er problematisk og burde opprøre et rasjonelt sinn. La oss først ta for oss de som er merkelig politisk korrekte og vil tillate det meste, der åpenhet lett er fyndordet som overskygger nærsynt naivitet. Den type mennesker som vil fordele godene og være venn med absolutt alle. De som ikke bryr seg mer enn at de kan tillate arkaiske og eksepsjonelt utdaterte lover innført i vårt samfunn. De åpner opp for å la medmennesker av en annen tro, med en annen etnisitet og en annen kulturell ballast bli dømt etter lover som ikke er demokratisk forankret. Lover som er lagd av menn og for menn og derfor opprettholder en streng patriarkalsk kultur. Kvinner og barn blir de lidende også i denne ulykkelige situasjonen. Mange menn blir også ofre. Alle de menneskene som gjerne vil handle og tenke selvstendig, men som ikke har ressurser til å gå de siste meterne og bryte ut. De av våre nye landsmenn som gjerne vil nærme seg vårt samfunn. Og så har vi de av oss nordmenn som sitter på sine oljeglinsende bakender, med sin søndagsskole i barndommen og synes sharia er noe fæle greier. De som synes burka er upassende i det offentlige rom, andre kulturers skikker er fremmede og bak sine tunge gullkors synes islam er en styggedom. De som i sin korttenkte og endeløst naive fornuft vil forby sharia. Gjerne de som stemmer både borgelig og konservativt eller lar seg lure av enkle løsninger fra den mørke høyresiden. De er seg selv nærmest, vil gjerne beskytte sitt eget og verne de norske kristne verdiene. De samme menneskene som tror at nestekjærlighet er en eksklusiv kristenvestlig verdi. De menneskene som åpner for praktisering av sharia gjør seg medskyldige i å undergrave Norges lover, domstolene, demokratiet og i den ytterste konsekvens vår statsforfatning. Dette er det ingen tvil om og det er et faktum ingen bør unngå ta å innover seg. Tillater vi sharia har vi i prinsippet tillatt alle religiøst funderte lovverk. Da kan vi ende opp med gettoer av religion, livssyn og livsførsel utenfor fellessamfunnets kontroll. Et scenario kan være at en politimann, slik vi kjenner det i dag, ikke har autoritet i et bestemt område pga av feil uniformsdetaljer, hudfarge, tro eller den type bagateller. Og det om forbrytelsen er tafsing eller drap. Hvis vi tillater sharia i Norge hindrer vi integrering, kulturmøter, likestilling, universelt menneskeverd og en del verdier vi har kommet til ved kamp i forholdsvis nær historie. Om det blir slik at sharia forbys, som noen har tatt til orde for, utleder det et annet prinsipp. Fordi vår grunnlov ikke skal diskriminere, men gjelde likt for alt og alle, må det i så fall bety at alle ”private” og/eller religiøst funderte lover må forbys. Det betyr at utøvelsen av De Ti Bud må forbys. Vi kan i den sammenheng ta med de sju dødssynder og alle andre religiøse påbud og forbud. Hørte jeg paven si noe om kondomer? Jeg tror ikke det er et skudd i mørket å spekulere i at kristne også bedriver politivirksomhet, med bibelen i ene hånda og pekefingeren rettet rakt på den andre. Metodene for avstraffelse man finner i Bibelen er like grusomme som de man finner i Koranen. Og hva vil da skje med trivselsregler, husregler, vedtekter og den type reglement som gjelder for offentlige så vel som private organisasjoner. Eksempler verdt å nevne er skoler, hybelhus, sykehjem, campingplasser, barnehager og kafeer. Sharia, de ti bud og foran nevnte regelverk bør behandles likt fordi de har det fellestrekk at de stiller seg på siden av grunnloven. De er initiert av mennesker og/eller grupperinger i privat sammenheng for å kontrollere et gruppefellesskap. Med privat sammenheng må det her forståes som at ingen etterprøvbare offentlige instanser har vært konsultert eller gitt sin godkjenning. Disse privatiserte og udemokratiske lovverkene bør etter min oppfatning forbys i størst mulig grad. Uansett om sharia, og dets like, blir legitimt innført eller kriminalisert er det problematiske sider ved begge alternativer. En lov for alle er det minste felles multiplum. Prinsippet om en lov for alle, som behandler alle likt og derfor er bærer av allmennprinsipper bør være et mål for en moderne stat. En lov for alle sikrer hvert individ beskyttelse fra radikale og ekstreme krefter. En lov for alle vil måtte stå i et forhandlingsforhold til landets borgere. Det betyr at vi som borgere, velgere og samfunnsdeltagere både kan og bør påvirke lovens tekst og praksis. En lov for alle sikrer en oversiktelig framtid for våre barn og oss selv. En lov for alle bidrar til et fellesskap, uansett hvilken side av loven man står på. En lov for alle sikrer oss lik behandling på tvers av kulturelle, etniske og religiøse skillelinjer. En lov for alle må være et ufravikelig prinsipp. Kriminalisering av sharia, de ti bud, religiøse regler og andre typer privatiserte lovverk kan føre til at praktiseringen blir gjort i det mørkeste skjulte. Men det kan ikke forhindre det signalet vi som samfunn sender ved kriminalisering, jamfør narkotikalovgivningen. Vi kan ikke tillate oss at minoriteters krav uthuler vårt samfunnsgrunnlag. Jeg gjentar avslutningsvis: en lov for alle er fundamentet og bærebjelken, selve kvalitetsmerket, i en moderne stat. 

 

- En lov for alle!

Hr. Nilsen

 

Krigen i Afghanistan

Krigens brutalitet har nok en gang vist sitt sanne ansikt i Afghanistan. Denne lille flik virkeligheten er godt distribuert av alle landets medier Fire soldater, med norsk pass, har falt for fiendens innsats. NATOs fiende kjemper mot hva de anser for å være en okkupasjonsmakt. Ikke ulikt det scenariet som utspant seg her i landet for snaut 60 år siden. Nå er det jo ikke slik at disse fire nordmennene er de eneste falne i denne krigen vi og våre allierte fører i landet langt unna. Men som alltid står vi våre egne og oss selv nærmest. Dør det en nordmann blir det fete overskrifter, side på side og en mengde reportasjer. Hvor mange kvadratkilometer avispapir må det til for å dekke alle falne i Afghanistan med samme omfang? Og burde ikke sivile få proporsjonalt større oppmerksomhet, fordi de er sivile og derfor en uskyldig part i krigshandlingene? Afghanistans egne kvinner og menn som hver dag forsøker å gjøre sitt beste for seg og sine barn, med de forutsetninger de har. Og hvor stor plass burde ikke hvert eneste døde barn få til sitt minne? Slik at vi som sitter her langt mot nord virkelig kan få ta del i den krigen vi, med staten foran oss, støtter. Og det er hevet over enhver tvil at det er en krig som foregår. Soldater i uniform, med våpen i hånd og et vakkert vagt mål. Brutaliteten spys ut av riflemunningen og slippes fra fly, skytes ut av kanoner og velsignes av siviliserte stater. Målet er det vakreste mange kan tenke seg: frihet og demokrati. Den siviliserte verdens første eksportvare, etter krig selvfølgelig. Deretter kommer forbruksvarer, b-kultur, kjøpekraft, konsumenter, søppel og dekadanse. Det er i en krig våre soldater kjemper og det er i en krig disse fire har dødd. Fire av våre beste ifølge Statsminister Jens Stoltenberg og Forsvarsminister Grethe Faremo. Man må spørre seg og tenke grundig igjennom, har Norge ved Forsvaret sendt fire av sine beste i en krig? Og hvorfor heter det militærpolitiske organet Forsvarsdepartementet når aktiviteten i all hovedsak har handlet om angrepskrig i over 50 år? Og burde ikke de beste av oss bedrive noe mer produktivt enn voldelig maktutøvelse? Det er på sin plass å minne folket om et av prinsippene som kom ut av Nürnbergprosessen. Hver enkelt soldat har et ansvar for sine handlinger, fristilt fra overordnedes direkte ordrer. Det betyr at soldater i en krig skal være, og er, ansvarlig for sine handlinger. Det betyr at innenfor uniformen, på begge sider av fronten, er det mennesker. Videre kan vi utlede at man må ta et valg før man blir soldat. Vi er såpass heldige i Norge at man kan velge bort militær førstegangstjeneste. Det er ingen nødvendighet å trekke i uniform for å tjene landet. Disse fire har betalt den dyreste pris, utsatt sine nærmeste for en massiv sorg og vi kan enda bare spekulere i hva de har gjort i Afghanistan. Jeg tok mitt klare valg da den tiden kom. Samme valg jeg mener alle bør reflektere rundt. Jeg valgte sivil førstegangstjeneste, tok aldri mine hender i et våpen og gjorde en human innsats for mine medmennesker. Og nå til de av dere som nå står i fare for å bli kalt inn til militær førstegangstjeneste. Jeg vil på det sterkeste be deg, og resten av dere som leser dette, om å tenke nøye gjennom hva dine valg kan medføre. Både for deg selv, dine nærmeste og de du ikke kjenner. Ta heller et progressivt valg for mennesket, framtiden og deg selv. 

 

Disse fire norske soldatene døde i krig natt til mandag:

Løytnant Christian Lian

Kvartermester Andreas Eldjarn

Fenrik Simen Tokle

Orlogskaptein Trond Bolle

 

Pr 26.06.10 er det 698 sivile Afghanere som har dødd i krigshandlinger bare til nå i år.

698 mødre, fedre, søstere, brødre og barn.

Og jeg kondolerer.

 

- militærnekter, for all tid

Hr Nilsen

Vulkanutbrudd og klimakvoter

Nå er det slik at verken fly eller folk sitter askefaste rundt om i Europa og medienes krisemaksimerte søkelys er rettet mot andre begivenheter. Med den avstanden i tid vi nå har, er det på sin plass med noen sentrale refleksjoner rundt hva som skjedde på Island i mai. Vi kan slå fast at beredskapen fungerte og at det vil komme nye vulkanutbrudd på Island i løpet av 10 til 15 år. Om ikke det siste utbruddet var en forsmak på hva som kan hende hvis Katla begynner å røre på seg. Vulkanutbruddet på Island ga uten tvil spektakulære tv-bilder. Flomstore elver som hiver seg framover og nedover mot havet. Glødende rød magma med vidstrakte flater av hvit is som bakteppe. Store skyer av vanndamp, sot og annen partikkelforurensning stigende mot himmelen og spres for alle vinder. Enorme krefter som mennesket ikke kan stille opp mot. Media rapporterer også om en viss tilstrømning av turister som ønsker å ta slike utrolige naturfenomener i øyesyn. Fordi vulkanutbrudd virkelig er et spektakulært og storslått syn. Et faktum som blir forbigått med urovekkende stillhet er at vulkanutbrudd på kort tid slipper ut enorme mengder CO2. Vulkanutbruddet på Island generer også, på like kort tid, enorme mengder vanndamp. Vanndamp er den viktigste drivhusgassen og har stor påvirkningskraft når det gjelder klima og temperatur på jordkloden. Vanndamp er samtidig viktig for å regulere temperaturen på jorda. Mye vanndamp gir mindre solenergi på jordoverflata og lite vanndamp gir mer sol. Dette er sammenhenger hevet over enhver tvil. Hvorfor dette blir forbigått overlater jeg til leseren selv å spekulere i. Frekvensen og omfanget av vulkanutbrudd har variert gjennom historien. Vulkanutbrudd og råtnende planter er blant de største bidragsyterne av CO2 til atmosfæren. Samtidig kan vi nevne at verdenshavene tar opp i seg og avgir CO2 i en størrelsesorden mennesker overhode ikke kan konkurrere med. Men disse tre faktorene er alle naturlige prosesser og CO2 er et nødvendig produkt for og av vekst og mangfold. Hvor er alle de med dystre framtidsutsikter som prediker om ”2 gradersmålet” og øyeblikkelige tiltak når vulkanutbrudd skjer? Alle de som fyller biodiesel på tanken når de må kjøre langt og vil presse ineffektiv solcelleteknologi på utviklingsland. Jeg regner med at sykkel er førstevalget på mellomdistanse og jeg har liten tro på solcellebasert industri. Det må vel til enorme kutt i utslipp for å utlikne vulkanutbruddet på Island? Fordi det er vel ikke slik at noe CO2 er bra og noe annet er ille? Neida, naturen diskriminerer ikke slik, det vet også jeg. Men det er et tankekors av de sjeldne at naturen kan hamle opp med vulkanutbrudd og ikke med menneskegenererte utslipp. Et siste spørsmål til dere som er hellig overbevist om at klimaet er i endring ene og alene på grunn av menneskers påvirkning. Dere som overser naturgitte variasjoner, solens enorme påvirkningskraft, kritisk vitenskap og politisk uavhengig forskning. Til dere som blindt godtar autoriteten til IPCC, klimapanelets påstander, medienes salgsdynamikk og ufattelig higer etter politisk korrekthet. Hvor mange klimakvoter koster det siste vulkanutbruddet på Island?

 

Hr Nilsen

- Høyerestående karbonbasert livsform

 

Pinsebudskapet: Et liv i guds hender

Til dere som har lagt deres liv i guds hender. Som gjør deres ytterste for å leve etter bibelen og guds hensikt. Til dere som tror mennesket er skapt i guds bilde, fullkomment for å herske over dyrene på landjorda, fiskene i havet og fuglene under himmelen. Som hver dag sliter med arvesynd og gode gjerninger. Til dere som lever som om hver dag er en dag nærmere armageddon, en dag dere lengter etter. Da gud skal dømme alle og skille de gode fra de onde. Da de rettroende og ydmyke skal herske i det paradis dere er lovet. Til dere som lever i den tro at dere er av herrens utvalgte, de som er lovet evighet, overflod og hans endeløse visdom. Til dere som ser guds underverk i hvert sandkorn og djevelens verk vokse fram som ugress i ei blomstereng. Til dere som folder deres hender, krummer deres nakker og ydmykt ber deres bønn i et meningsløst håp om at det er nok. Til dere som tror bibelen er guds sanne ord, inspirert av han og uten feil og mangler. Som ser forklaringen på ethvert fenomen i den og leter etter løsninger på dagens problemer i eldgamle tekster, tekster som for lengst har gått ut på dato. Til dere som ser skaperens mirakler der andre spør etter vitenskap, dere som fortsatt diskuterer om enhjørningen er rød eller gul. Til dere som i deres enfoldighet gjør alt dere kan for å være inhumant lite dyriske. Som setter dere over naturens vidunderlige og beviste sammenhenger. Til dere som med umenneskelig arroganse distanserer dere fra den virkeligheten vi har kommet til å erkjenne de siste 200-300 år. Som avviser de største bragder innenfor kunnskapsdannelse mennesket noensinne har gjort i sin historie. Til dere som er hellig overbevist om at akkurat den historien kun er 6000 år eller så. Dere som tilslører deres intelligens og vitebegjær med et fantasifoster av verste slag. Som med en slik frekkhet avfeier evolusjonen, både hvordan den er for våre øyne og slik den har brakt oss det mangfold vi nyter hver dag. Til dere som ikke klarer å innse hvor heldige dere er som befinner dere i nåtiden, akkurat nå. Med all verdens muligheter, tekniske framskritt og plausible løsninger på flere alvorlige problemer menneskeheten rammes av. Til dere som fordømmer menneskets udiskutable iboende natur og setter dere over samfunnets lover ved å love ellers lovlydige borgere evige pinsler. Til dere som uten et snev av medmenneskelighet kan predike hvem som havner i helvete fordi man lever etter sin egen overbevisning, sine egne valg og sin egen natur. Til dere som krever respekt for deres bevisste valg og utførte udåder, der misjonsbefalingen leder dere an i å undergrave deres neste. Dere som systematisk har undertrykt kvinner, barn og intellekt. Til dere som krever forståelse for at dere fratar deres barn viljen og evnen til å tenke fritt, kritisk og innovativt. Dere som krever min respekt, en respekt jeg ikke kan forvente tilbake bare fordi jeg satser mine røde ører på den fellesmenneskelige rasjonalitet. Til dere som ikke tar innover dere kunnskapshistoriens evige seirer over vranglære, åpenbare sinnslidelser og menneskelig tragedie. Dere fortjener ikke min respekt, dere fortjener ingen respekt i det hele tatt. Hva skal dere med den respekten? Deres håp ligger jo i guds hensikt. Vend dere til han mens det enda er tid. En dag skal det skje at viten skal vaske vekk dette skrøpelige og unødvendige tankegods.

 

Til slutt en hilsen til Anita Apeltun Sælhe. Hun kunne fortelle oss på radio at vantro, slike som meg, er handikappede mennesker. Vel Anita Apeltun Sæhle og dine meningsfeller, når jeg ser hva religiøse mennesker er i stand til å si, mene og gjøre er jeg endeløst glad for at mine foreldre har, og hadde, sin rasjonalitet i behold. Anita: sjekk dit hode for vrangforestillinger.

 

- evolusjonens spydspiss

Hr. Nilsen

 

17. mai

Jeg hater 17. mai. Jeg hater dagene før 17. mai. Jeg husker fra min tid som barn de dagene da pent tøy i vårtykkelse skulle velges. Hvordan vi barna oss i mellom fikk nok en anledning til å hevde status og spankulere i blanke sko. Hvordan er så dagene før 17. mai nå som jeg har blitt voksen, et ansvarlig menneske som kan og bør ta egne valg. Jeg må til stadighet forsvare mitt syn, forklare for ignoranter fakta og nærmest unnskylde min frie vilje. Hvor er Alf Cranner sin ”Din Tanke Er Fri” når vi trenger den. Videre har vi et fenomen som følger de fleste store felles feiringer. Tilbudet av all slags nips, pynt, stash og tilbehør som selges i flaggets farger og dagens navn. Hvordan folk handler inn all slags gjenstander, slikt som blir søppel i løpet av noen få dager. Hvordan altfor mange hjem får et desperat nypyntet indre med duker, stearinlys og servietter i korrekte farger. Jeg hater lyden av korpsmusikk, hurrarop, og alskens plastfløyter. Korpsmusikk minner meg på hvor effektivt musikk kan bli brukt for å få folk til å vandre ubetenksomt i flokk. Rytmen som ingen av de fremmøtte kan unngå, om de så naivt skulle ønske det. Hvordan musikk uten tvil er en faktor i hjernevask. Jeg hater hvordan gratulasjoner og varianter over ”hurra” blir spredd utover, uten noen tanke for mottakeren. Om det er nødvendig med en og om det er noen mottaker i det hele tatt. Jeg hater det selvgode smilet og den selvgode latteren mor og/eller far avleverer når avkommet har bidratt, med sitt, til dette kaoset av lyd. All denne lyden kan ikke være bra og det er vel mange nok som føler seg altfor ør i hodet etter en utfordrene dag. Spesielt hater jeg de høyfrekvente fløytene som barn blir utstyrt med og får totalt herredømme over. Jeg kan ikke annet enn å synes synd på barna. De stakkars små som blir skjøvet først og plassert i opptoget på denne dagen som så latterlig misforstått ofte blir omtalt som barnas dag. Barna gjør som de får beskjed om og retter seg etter forventningene. Tråkker de nødvendige meterne mens kameralinser, flagg og hysteriske familiemedlemmer bombarderer sansene. Marsjerer i takt under ei fane som viser en slags tilhørighet fram mot målet som er is, brus og enda mer tanketom tradisjon. Jeg syns virkelig synd på våre barn der de går på geledd bare nyanser unna brune skjorter og buekorps. Jeg hater tanken på denne massesuggesjonen, denne pandemien av datofestet oppstemthet og glede. Jeg tror ikke på det. Hvordan de store massene kan samle seg og skru på smilet. Hvordan folk kan spasere rett inn i denne trange situasjonen uten en eneste motforestilling. Psykologisk sett er 17. mai et interessant fenomen. Man forventer at det blir en bra dag, man forventer at man er glad, man forventer at andre deler samme forventning, man forventer uforbeholden glede av andre. Det er et skremmende eksempel på hvordan mennesker er i stand til å henføre seg selv. Derfor blir dagen bra. Dette er en dag ingenting kan gå galt, absolutt ingenting. Bortsett fra været da selvfølgelig, men det blir enkelt gjemt bak innekos og peishygge. Store og små blir dresset opp i den fineste stas. Gjerne dress på far og bunad på mor. De stakkars kvinnene som ikke har bunad på den store bunadsdagen. Hvilken skam er det ikke å innrømme for hele verden at man ikke har råd til et slikt plagg. Bunaden slik den er pålesset med tradisjon, regler og nuller på prislappen. Jeg hater det når folk feirer Norges bursdag. Det er da virkelig ikke Norges bursdag vi feirer. Vi feirer Norges grunnlov fordi den ble sluttført og signert på denne datoen i 1814. Vi feirer tilblivelsen av et lovverk og vi feirer disse mennene som i sin tid skrev den. Vi feirer et svært lite og dogmatisert utsnitt av historien. Jeg hater bildet av mennene på Eidsvoll og jeg hater mennene. De var fra eliten. En gjeng som var kommet til makt, penger og innflytelse og derfor ansett verdige nok til å påta seg et enormt prosjekt. Dette var menn som på ingen måte representerte noen andre enn sitt svært lille samfunnslag. Et uvalg som utelot gjennomsnittsnordmannen og hans kvinne. Det er menn som blir feiret. I bildet ser jeg bare menn, menn i uniform og med konformiteten smurt tykt utenpå. Jeg ser ingen bønder, arbeidere eller utstøtte. Jeg ser ingen av de som på den store dagen er med og utgjør massene. Hardt arbeidene kvinner og menn. De som på 17. mai tar frem det fineste de har, kjøpt for penger de har slitt for. Jeg hater synet av gamle biler pynta med flagg, bjørkeris og rosetter. Jeg hater også rosettene som henges på jakker og bunader. Hva er funksjonen til disse røde, blå og hvite tøystykkene vilkårlig festet i brystregionen? En ting er jeg sikker på hva gjelder de sistnevnte rosettene. Det må finnes noen regler for hvor og hvordan de skal festes. Og det finnes helt sikkert noen tradisjoner for bruk og utseende. Historien bak tilblivelsen finnes den også, helt sikkert. Og følgelig er det mange som ikke kjenner disse reglene og tradisjonene. Men det finnes de som kan dette her på rams, ned til minste detalj og med alt av tegnsetting fra læreboka. Disse menneskene som sikkert kunne ha øst av sin kunnskap, entusiasme og kjærlighet til rosetter. Som sikkert må svare på mengder av forholdsvis ensartete spørsmål om temaet. Jeg har alltid lurt på: viss du ikke kan bruke rosetten korrekt, er det da like greit å sløyfe den? Jeg hater ”Ja vi elsker”. Hvert eneste ord, alle versene, melodien og metaforene. Jeg hater den sangen når den synges av et kor, når den synges av et kvinnemenneske som fraserer langt utover sitt talent og når barn i sin iver etter å tilfredsstille lærer og foreldre lar nervøsiteten ta overhånd. Og hva kan vi si om Bjørnstjerne Bjørnson som skrev teksten? Teksten, et flaut forsøk på skjønnmaling av klisjeen Nordmann i landet Norge. Vi kan ikke si annet enn at en Ibsen er han ikke. Ibsen hadde innsikt nok som dikter til å la være. Jeg hater intetsigende taler om Eidsvolls betydning, lovens fortreffelighet, historiens uomtvistelighet, barnas glede, Norges storhet og alt det andre som blir omtalt i sukkersøte vendinger over en godt kjent mal.  Jeg gruer meg til hver eneste 17. mai fordi da vet jeg hva som kommer. Bøttevis med forakt og mangel på forståelse for mine antipatier og reservasjoner hva gjelder 17. mai. Jeg har prøvd å feire slik alle gjør det, jeg har prøvd alternative feiringer og nå prøver jeg så godt jeg kan å overse hele jævla galskapen. Men ingenting funker tilfredsstillende, både som barn og som voksen er beskjeden klar ”skjerp deg”. Det er en type spørsmål jeg ofte får servert og gjerne med et visst håp om at jeg har mine ’soft spots’ i anledning dagen. Ordlyden i spørsmålet varierer, men det kan destilleres til om det er noe ved nasjonaldagen jeg setter pris på. Noe er det selvfølgelig, til tross for mitt helhetlige og reflekterte syn. Hele seansen er over på en dag og gjerne noen timer. Og vi feirer Nasjonaldag bare en gang i året, heldigvis. Det er svært lite folk i skogen og langs turstiene. Og når nasjonaldagen havner på en ukedag har jeg fri eller jeg får ekstra godt betalt for å jobbe. Noen ganger snør det og bare de mest dedikerte møter opp til den offisielle feiringen. Jeg hater 17. mai med all mulig rett og overbevisning.

 

Jeg avslutter med disse velvalgte ord.

Stryk kristenkorset av ditt flagg

og heis det rent og rødt

- Arnulf Øverland

 

 

Ikke gratuler meg takk

Hr. Nilsen

Nye tider

Skal framover bruke denne bloggen for å øse av mitt engasjement og dele mine synspunkt. Om det skal være slik at du som leser disse velvalgte ord og nyter mine refleksjoner, må du gjerne tipse andre. Om det derimot er slik at du avskyr det jeg skriver, tips gjerne dine venner allikevel.

- lenge leve ytringsfriheten

Hr. Nilsen