Kristin Halvorsen: med eller uten pels?

 SV sin partileder har nå gått ut med sitt klare standpunkt mot pelsdyrnæringa i Norge. Hun ønsker å avvikle hele næringa, gjerne så fort som mulig. Sitt standpunkt har hun fundert i tabloidenes krigstypeoppslag som har overskygget resten av verdens elendighet den senere tid. Vi, publikummet, har fått presentert fotografier og levende bilder av syke dyr, dyr med bittskader og åpenbart lidende dyr. Søte myke dyr satt i bur med en lovregulert størrelse. Dyr som i utgangspunktet var ville rovdyr, i utgangspunktet overlatt til naturens gitte lover med død eller reproduksjon. Dyr som nå er avlet vekk fra sitt idylliske opphav og har blitt produksjonsenheter på linje med kylling, mjølkeku, sau, oppdrettsfisk, gris, struts osv. Alle eksemplene nevnt er dyr med potensial for sykdommer og næringsmessig overskudd for bonden. Kristin Halvorsen; du må innse et uomtvistelig faktum, husdyrhold, ja livet selv, medfører sykdom og det er av de naturligste ting. Bondens oppgave er selvfølgelig å sørge best mulig for sine dyr, der må det aksepteres svært lite slingringsmonn.

 

Kristin Halvorsen har, utover det akseptable, en naiv nullvisjon for pelsdyrnæringa, den gjorde hun rede for på Dagsnytt18 15.11.10. La meg parafrasere: et skadet dyr er et for mye og det kan ikke næringa være kjent med, derfor må de avvikle. Videre argumenterer Kristin Halvorsen med at det kun er rikfolk som kjøper pels og derfor er det et unyttig produkt. Satt opp i mot matproduksjon er følgelig pelsdyrnæring fryktelige saker. Har Kristin Halvorsen i sin iver etter å score håpløst billige politiske poeng glemt at pels er et 100% naturprodukt, framstilt uten store miljøutslipp og med dyrefor basert på det som ellers hadde endt opp som avfall? Kristin Halvorsen hadde ikke behøvd å innrømme at hun bare kjente saken fra media, hennes kunnskapsløshet ga det til kjenne for den oppmerksomme lytter. Hun kunne fortelle radiopublikummet at hennes standpunkt var uavhengig av den rapporten Mattilsynet er i ferd med å utarbeide. Den rapporten skal komme snart og vil mest sannsynlig inneholde forslag til nye reguleringer, kontrollordninger og sanksjoner. At næringa selv vil innføre obligatorisk sertifiseringsordninger og utvikle selvjustisen lot ikke til å imponere i særlig grad.

 

Jeg kunne ha ekspandert over den nullvisjonen hun markedsfører så elegant, der hun så naivt mener å kunne sette noen himmelhøye standarder, men det gjorde Bondelagets leder Knut T. Bjørke innsiktsfullt nok på Dagsnytt18 i debatt med Kristin Halvorsen. Pelsdyrveterinær Gorm Sanson, med en faglig ballast vi bør anerkjenne, slår fast at Halvorsen ikke har peil. Han påpeker også parallellen i forhold til behandlingen av andre husdyr. Jeg kunne ha misforstått Halvorsen grovt i det hun sa om matproduksjon versus pelsproduksjon, men jeg tror jo ikke at hun mente at aksepten for dårlig dyrevelferd er større bare fordi det gjelder å skaffe til veie mat. Jeg kunne ha plukket ifra hverandre og påpekt det sviktende grunnlaget SV’s leder står på i denne saken. Fordi det er slik at det er ytterliggående dyrevernere som har presentert billedmaterialet for en sensasjonshungrig og salgsavhengig tabloidpresse. Hva slags agendaer har disse to gruppene, hva slags filtre har blitt brukt og hva slags kildekritikk ligger til grunn for oppslagene? Var de syke dyrene oversett av bonden eller satt til behandling. Slik synes ikke utenpå pelsen. Kristin Halvorsen har latt seg blåse overende som en gjennomsnittsborger med enkle framstillinger over temaet de skjønne (dyrene), de grusomme (bonden) og de gode (dyrevernerne). Det er ingen god attest for en politiker som sitter i regjering og ønsker å framstå som ansvarlig. Og hva slags framtid skal dagens pelsdyrfarmere få om Kristin Halvorsen og hennes likesinnede får gjennomslag? Hva med alle investeringer, bøndene, lån, arbeidsplassene, produksjonsfasiliteter, ansatte i mottak/foredling/distribusjon og bosetting i bygdenorge. Og hva blir neste næring som må unngjelde for sentralmaktens jakt på en svarteper og en såkalt unødvendighet. Hvem blir neste offer for den kompakte folkeopinion?

 

Men det er et stort og alvorlig poeng som later til å ha passert selv de skarpeste journalister. Hva så med omsetning av pelsprodukter i Norge? Skal det forbys og forfølges på linje med barneporno, narkotika og prostitusjon? Eller er det slik at så lenge trappa hjemme er nyryddet kan det gjerne ligge bikkjemøkk og halvdøde uteliggere lengre nede i gata? Er det greit med pelsdyrfarmer langt fra Norge, de vi ikke ser, lukter eller hører? Skal de fine fruer og fjonge herrer, med mer penger enn bambisyndrom, fortsatt få handle sin dyrebare pels i fred i utvalgte butikker her i denne vår rettsstat? Om det så blir totalforbud mot pels. Hva da med den pelsen som allerede er kjøpt og betalt, skal den måtte konfiskeres som radioapparater under krigen. Eller skal de smykkes med et sertifikat som beviser at den er fra før forbudstiden? Jeg kan levende forestille meg følgende scenario: et eldre par blir anholdt sent en kveld på vei hjem fra et godt lag. Han med litt mink i vesten og hun med varm kåpe i ekte pels. Politibetjenten er en ung aspirant, rede til å bevise sin uniform og makt. Det er kanskje et julebord paret har vært på og ingen av dem har tenkt over sertifikatet, det ligger hjemme sammen med førerkort og hverdag. Politibetjenten står på sitt og vil beslaglegge, de to i kvelden forteller om arvegods og kaldvær. Hvor er klarsynet og innsikten, ja oversikten, til politikeren, når vi trenger det mer enn en maktorientert naivitet som gjerne vil opp og fram i det politiske landskapet. Kristin Halvorsen; reflekter gjerne over det du ikke har tenkt så mye på. Hvor langt går forbudsiveren? Hva er ytterste konsekvensen av dine tabloide forslag?

 

Hr Nilsen