God Jul

 Jeg ønsker å hilse Julian Assange en god jul og et godt nytt år. Jeg håper rettferdigheten og fornuften kommer Assange til unnsetning slik at han kan fortsette sin heltemodige innsats for en bedre verden. 

 

Samtidig som jeg ønsker Maria Amelie en god norsk jul vil jeg gratulere henne med bokutgivelse og ikke minst med prisen Årets Nordmann. Få, om noen, kan måle seg med henne i Norge når det gjelder mot og innsats, ihvertfall dette året. Maria Amelie ønsker å gjøre en forskjell for seg selv og sine medmennesker. Kjøp boka og gjør en innsats du også.

 

Richard Dawkins fortjener en god jul hilsen, uansett hvordan han feirer høytiden. Dawkins sin utrettelige innsats for rasjonalitet og formidling av vitenskap er særs viktig. Vi kan som mennesker ikke se på at religiøse dogmer og fantasier overskygger resultater av forskning. Dawkins er en av ny-ateismens store fanebærere og fortjener en stor takk.

 

God jul til alle dere som bruker de få ekstra kronene det koster å handle etiske varer som kaffe, appelsin juice og liknende. De som ikke bryr seg fortjener ei vassen ribbe.

 

God jul til alle dere som har lagt av dere religion til fordel for ateisme i løpet av 2010. Verden er så mye bedre uten 2000 år gamle ørkeneventyr, ikke sant.

 

Susan Blackmore fortjener en julehilsen fordi hun har gitt meg årets store leseropplevelse. Boka jeg sikter til er The Meme Machine, en bok jeg varmt kan anbefale til alle. Boka vil gi den interesserte leser et nytt syn på verden, sine medmennesker og seg selv. Og bare slik kan man i grunn bli et bedre menneske.

 

En god jul til sir David Attenborough. En stor formidler av verdens store forundringspakke: naturen, evolusjonen og oss. Han har vært med meg fra før jeg kunne skille skitt fra kanel på tv skjermen. 

 

Alle i psykiatrien fortjener en god jul. Alle de som behøver og fortjener hjelp, alle de som gir hjelp og mine forhenværende kollegaer.

 

En god jul til alle som respekterer mitt ønske om å trå utenfor julegavegalskapen. Jeg kjøper av prinsipp ikke julegaver og forventer heller ingen. Sånn gjør jeg det og ikke mas om din egen pretensiøse offervilje, du kjøper julegaver av egen fri vilje og lommebok.

 

Pat Condell er av de som får en god jul hilsen fra meg i år. Sjekk ut hans video der han i kjent stil behandler jula: http://www.youtube.com/user/patcondell?blend=1&ob=4#p/a/u/0/ppGOor-73DY

 

God jul til gode venner, dere vet hvem dere er og jeg takker så meget.

 

Til slutt ønsker jeg alle barn på jorden en virkelig god jul, jeg håper dere kan unnskylde vår opptreden og være overbærende med tanke på våre ”gode” intensjoner.

 

 

God jul til Nissen, Jesus og Gud

Riset bak speilet og helvete med

Må 2011 bli så mye bedre enn det.

 

Hr. Nilsen

Nå tennes tusen julelys

Et lite spark til alle dere som drar frem metervis med julebelysning nå i disse kalde tider. Dere som i beste mening, er jeg vel villig til å tro, gjør et forsøk på å lyse opp denne mørke årstiden. Alle dere som gjør en innsats for høytiden, uansett hva slags høytid og hvilken innsats. For vi kommer ikke unna dette årlige ritualet denne desembermåneden heller. Butikkvinduer fylles opp av lys, hagebusker og trær likeså, ja hele hus dekoreres både smakfullt og smakløst med belysning. Og det er den smakløse varianten som i år igjen dominerer. Blinkende lys, altfor mye lys, fargede lys og lys hengt opp av en full apekatt på svart betaling eller er det far i huset som har fått frie hender. Men mørket viker ikke en tomme og mer lys hives på alle mulige og umulige utsatte områder.

 

Og all denne pynten, for enkelhets skyld kaller jeg det pynt, er ikke gratis, verken i innkjøp eller drift. Jeg kan med all stolthet og ærlighet intakt meddele at jeg ikke kjenner prisen på julebelysning. Men jeg vet at strømmen er særdeles dyr nå om dagen og det blir meldt om et historisk lavt nivå i vannmagasinene, for ikke å snakke om den importen av kullkraft som faktisk finner sted. Lysene folk henger ut vinteren varmer ingen. Og jeg kan ikke si at jeg gleder meg til strømregninga kommer. Men den kommer og den blir hard som vinteren til nå har vært streng. Jeg har mitt hus, mine utgifter, mine inntekter og en for meg stusselig plan b. Hva da med de som ikke har en mulig plan b eller knapt nok til det de trenger for å komme seg rundt i julen? Hva med de som har mindre enn svært lite og er nødt for å klare seg med hva de finner gatelangs? Glitrer julelysene for dem kanskje?

 

Til alle dere som både fyrer og lyser opp for kråkene, skjenk meg en tanke og gi en slant til de som ikke har til lys i julestria. Dere som suger vannet ut av magasinene og sløser bort både vannkraft og kullkraft, ta en kikk på deres egen overdådighet. Gjør noe som aldri vil bli smakløst, noe som virkelig vil varme, noe som definitivt vil glede. Slipp en mynt i ei kald hånd eller ei god gryte, by en stakkars vandrer på noe varmt og se øynene glitre. 22 desember ”snur sola” og vi går mot lysere tider, forbruket er på topp i alle retninger og datoen bør benyttes til å avse et par hundrelapper til et godt formål, noen få prosent av desemberbudsjettet kanskje. Jeg for min del avlyser hele gavegalskapen og gir i år mine penger til St. Thomas Minnefond

 

www.stthomas-minnefond.no

 

- Ha en opplyst advent.

Hr Nilsen

Kina og Nobels Fredspris

I anledning Nobels fredspris finner jeg meg selv i rekkene av gratulanter. Jeg vil gjerne gratulere Liu Xiaobo for sin innsats som dissident. Han har gått på imot Kinas styresmakter vel vitende om at han ville bli kastet i fengsel. Med fengselsdom og påfølgende omtale her i Vesten kom merkelappen dissident og derved en heltestatus som nå betaler seg. Mon tro om de samme kinesiske myndighetene angrer bittert på at de ga han utreisetillatelse for å la han være gjesteforsker ved bl.a. Universitet i Oslo i 1988. Videre vil jeg gratulere Nobelkomiteen og Torbjørn Jagland med valget av Liu Xiaobo. Det retter vel opp den fadesen forrige utdeling må sies å være, for å sitere Barrack Obama selv ”Liu fortjener prisen langt mer enn meg”. Uansett om det ikke er like stas å være utløsende faktor for Kinas harme som det er å være vertskap og kjentmann for den Amerikanske Presidenten. Også vil jeg gratulere Johan Galtung for nok en gang å tale den kompakte majoritet mitt imot. Om man aldri så mye er uenig i Galtungs vinkling på årets fredsprisvinner og hans hjemland er det vanskelig å komme utenom det essensielle i Galtungs kritikk av den Norske Nobelkomiteens tolkning av prisens kriterier. Også er det verdt å merke seg hva Galtung påpeker angående den hevingen av levekårene den Kinesiske stat har gjort for 400 millioner av sine borgere. En innskytelse og et faktum er at gjennom den siste finanskrisa som herjet, og fortsatt plager, den frie, demokratiske og kapitalistiske Vesten økte Kina sitt BNP med 8 %. Og om prognosene innfris vil den kinesiske økonomien dobles i løpet av de neste ti årene og utlikne USA i løpet av 10-15 år.

 

Jeg oppfordrer herved det interesserte publikum å lese Dagbladets intervju med Johan Galtung, publisert på nett denne begivenhetsrike datoen 10.12.10.

http://www.dagbladet.no/2010/12/10/nyheter/nobels_fredspris/kina/usa/fredforskning/14639923/

 

Kina har virkelig tatt årets tildeling ille opp. De viser all sin harme og sine muskler på diplomatisk vis med uttalelser som for konsensus- og bedrevitermentaliteten i Vesten virker meget skarpe. Kineserne har truet med å trekke seg ut av internasjonale forum og avbryte handelsforbindelser. Kina er en stormakt og vil så gjerne vise det. Nå har de sjansen de så sårt har ventet på. De bruker de midler de har tilgjengelig og i all hovedsak alltid har benyttet seg av: handel. Og nettopp det er en stor og avgjørende forskjell på stormaktene Kina og USA. USA har lett tydd til væpnet makt, slåss sin vei til rikdom og innflytelse. Både åpenbart som i Vietnam, Irak og Afghanistan og langt mer i det skjulte som i Sør-Amerika der USA-støttede armeer like inntil nylig har brakt død og lidelse. Kina har kjøpt seg vei i vellinga, inngått handelsavtaler og bidratt med infrastruktur. Kina er nå den største investoren i Afrika og gjør et kjempeløft for afrikansk økonomi. Ikke en krone gis i bistand, men kinesiske entreprenører, utviklere og fagfolk finnes der råvarene er. Forskjellen i utbytte burde være åpenbart for alle som kan de fire regnearter og et folkelig minimum av psykologi. 

 

Fredsprisvinnerens stol står tom under seremonien i Oslo Rådhus i kveld. Vel annonsert og omtalt som symboltungt. Men gatene utenfor den kinesiske ambassade i Oslo har ved anledning de siste dagene vært tett besatt av folk som ivrig demonstrerer mot Kina og for Liu Xiaobo. Det går alltid et demonstrasjonstog. Det jeg undres over og gjerne skulle ha visst sikkert er en ting. Er kineserne så klin sprø og paranoide som sine kollegaer i den amerikanske ambassaden, så sikre på sin status som offer, like allergiske overfor huskatter som panserbrytende pumaer, så smålig redde for en liten og fredelig ansamling mennesker med fakler og bannere som det mest skremmende attributt, at også de ligger skjult i skyggene med et fotoapparat? Vel, den som lever får se og den som følger med får kanskje vite, muligens gjennom budbringere som Julian Assange, hans våpendrager og hans heltemodige likemenn. Avslutningsvis et spørsmål til Jagland og ettertanke; når vil Nobels fredspris bli tildelt en palestiner, en av Liu Xiaobo kaliber hva gjelder egen innsatsvilje og større potensial for reell fred i sitt hjemland?

 

 

- ha en fin dag

Hr. Nilsen

Kristin Halvorsen: med eller uten pels?

 SV sin partileder har nå gått ut med sitt klare standpunkt mot pelsdyrnæringa i Norge. Hun ønsker å avvikle hele næringa, gjerne så fort som mulig. Sitt standpunkt har hun fundert i tabloidenes krigstypeoppslag som har overskygget resten av verdens elendighet den senere tid. Vi, publikummet, har fått presentert fotografier og levende bilder av syke dyr, dyr med bittskader og åpenbart lidende dyr. Søte myke dyr satt i bur med en lovregulert størrelse. Dyr som i utgangspunktet var ville rovdyr, i utgangspunktet overlatt til naturens gitte lover med død eller reproduksjon. Dyr som nå er avlet vekk fra sitt idylliske opphav og har blitt produksjonsenheter på linje med kylling, mjølkeku, sau, oppdrettsfisk, gris, struts osv. Alle eksemplene nevnt er dyr med potensial for sykdommer og næringsmessig overskudd for bonden. Kristin Halvorsen; du må innse et uomtvistelig faktum, husdyrhold, ja livet selv, medfører sykdom og det er av de naturligste ting. Bondens oppgave er selvfølgelig å sørge best mulig for sine dyr, der må det aksepteres svært lite slingringsmonn.

 

Kristin Halvorsen har, utover det akseptable, en naiv nullvisjon for pelsdyrnæringa, den gjorde hun rede for på Dagsnytt18 15.11.10. La meg parafrasere: et skadet dyr er et for mye og det kan ikke næringa være kjent med, derfor må de avvikle. Videre argumenterer Kristin Halvorsen med at det kun er rikfolk som kjøper pels og derfor er det et unyttig produkt. Satt opp i mot matproduksjon er følgelig pelsdyrnæring fryktelige saker. Har Kristin Halvorsen i sin iver etter å score håpløst billige politiske poeng glemt at pels er et 100% naturprodukt, framstilt uten store miljøutslipp og med dyrefor basert på det som ellers hadde endt opp som avfall? Kristin Halvorsen hadde ikke behøvd å innrømme at hun bare kjente saken fra media, hennes kunnskapsløshet ga det til kjenne for den oppmerksomme lytter. Hun kunne fortelle radiopublikummet at hennes standpunkt var uavhengig av den rapporten Mattilsynet er i ferd med å utarbeide. Den rapporten skal komme snart og vil mest sannsynlig inneholde forslag til nye reguleringer, kontrollordninger og sanksjoner. At næringa selv vil innføre obligatorisk sertifiseringsordninger og utvikle selvjustisen lot ikke til å imponere i særlig grad.

 

Jeg kunne ha ekspandert over den nullvisjonen hun markedsfører så elegant, der hun så naivt mener å kunne sette noen himmelhøye standarder, men det gjorde Bondelagets leder Knut T. Bjørke innsiktsfullt nok på Dagsnytt18 i debatt med Kristin Halvorsen. Pelsdyrveterinær Gorm Sanson, med en faglig ballast vi bør anerkjenne, slår fast at Halvorsen ikke har peil. Han påpeker også parallellen i forhold til behandlingen av andre husdyr. Jeg kunne ha misforstått Halvorsen grovt i det hun sa om matproduksjon versus pelsproduksjon, men jeg tror jo ikke at hun mente at aksepten for dårlig dyrevelferd er større bare fordi det gjelder å skaffe til veie mat. Jeg kunne ha plukket ifra hverandre og påpekt det sviktende grunnlaget SV’s leder står på i denne saken. Fordi det er slik at det er ytterliggående dyrevernere som har presentert billedmaterialet for en sensasjonshungrig og salgsavhengig tabloidpresse. Hva slags agendaer har disse to gruppene, hva slags filtre har blitt brukt og hva slags kildekritikk ligger til grunn for oppslagene? Var de syke dyrene oversett av bonden eller satt til behandling. Slik synes ikke utenpå pelsen. Kristin Halvorsen har latt seg blåse overende som en gjennomsnittsborger med enkle framstillinger over temaet de skjønne (dyrene), de grusomme (bonden) og de gode (dyrevernerne). Det er ingen god attest for en politiker som sitter i regjering og ønsker å framstå som ansvarlig. Og hva slags framtid skal dagens pelsdyrfarmere få om Kristin Halvorsen og hennes likesinnede får gjennomslag? Hva med alle investeringer, bøndene, lån, arbeidsplassene, produksjonsfasiliteter, ansatte i mottak/foredling/distribusjon og bosetting i bygdenorge. Og hva blir neste næring som må unngjelde for sentralmaktens jakt på en svarteper og en såkalt unødvendighet. Hvem blir neste offer for den kompakte folkeopinion?

 

Men det er et stort og alvorlig poeng som later til å ha passert selv de skarpeste journalister. Hva så med omsetning av pelsprodukter i Norge? Skal det forbys og forfølges på linje med barneporno, narkotika og prostitusjon? Eller er det slik at så lenge trappa hjemme er nyryddet kan det gjerne ligge bikkjemøkk og halvdøde uteliggere lengre nede i gata? Er det greit med pelsdyrfarmer langt fra Norge, de vi ikke ser, lukter eller hører? Skal de fine fruer og fjonge herrer, med mer penger enn bambisyndrom, fortsatt få handle sin dyrebare pels i fred i utvalgte butikker her i denne vår rettsstat? Om det så blir totalforbud mot pels. Hva da med den pelsen som allerede er kjøpt og betalt, skal den måtte konfiskeres som radioapparater under krigen. Eller skal de smykkes med et sertifikat som beviser at den er fra før forbudstiden? Jeg kan levende forestille meg følgende scenario: et eldre par blir anholdt sent en kveld på vei hjem fra et godt lag. Han med litt mink i vesten og hun med varm kåpe i ekte pels. Politibetjenten er en ung aspirant, rede til å bevise sin uniform og makt. Det er kanskje et julebord paret har vært på og ingen av dem har tenkt over sertifikatet, det ligger hjemme sammen med førerkort og hverdag. Politibetjenten står på sitt og vil beslaglegge, de to i kvelden forteller om arvegods og kaldvær. Hvor er klarsynet og innsikten, ja oversikten, til politikeren, når vi trenger det mer enn en maktorientert naivitet som gjerne vil opp og fram i det politiske landskapet. Kristin Halvorsen; reflekter gjerne over det du ikke har tenkt så mye på. Hvor langt går forbudsiveren? Hva er ytterste konsekvensen av dine tabloide forslag?

 

Hr Nilsen

Engler og dumheter

 

Hvor bitteliten hadde ikke denne røverhistorien vært om ikke den var sann og inneholdt en prinsesse. Altså sann på den måten at vår norske prinsesse påstår i fullt alvor at hun kan snakke med døde mennesker. Den samme prinsessen som allerede livnærer seg ved å sette folk i kontakt med engler. Om en slik kontakt overhode er mulig og om engler finnes. Jeg tror ikke engler finnes. Jeg tror ikke på engler før en engel legger seg, evt. med makt legges ned, under vitenskapens objektiv og lar seg inspisere. Jeg tror ikke man noen gang vil finne engler samme hvor iherdig man leter, om det er mellom stjernene, i skapene hjemme, i språket, under senga, i hjernen eller utenfor porten ved nærmeste sinnsykehus. Viss jeg hadde sett en engel hadde min reaksjon vært nøyaktig denne: jeg hadde satt meg rolig ned, ringt en god venn for å kontrollere tid og sted og deretter umiddelbart ringt min lege for en konsultasjon. Hva hadde ikke prinsessen spart oss for ved å ha gjort det samme. Hun hadde spart VG, Dagbladet og den gjengen for mengder simpel journalistikk også

 

 Jeg tror heller ikke noen levende kan kontakte døde mennesker, dyr eller planter. Planter ekskluderer seg selv ved å ikke ha et språk i det levende utgangspunktet. Godt mulig det kommer noen som påstår å kunne snakke med døde planter også, en gang i framtida. Jeg vet ikke, men er rimelig sikker på at en gærning med ”spesielle evner” kan fortelle meg, for en sum penger, at min forrige hund har det bra der hun er. Hvorfor skulle døde mennesker ønske å kontakte den levende verdenen? Hvorfor tillater de seg selv å bli forstyrret? Hvorfor er denne kontakten begrenset til noen få med såkalte spesielle evner? Hva må til for å oppnå kontakt? Er en slik kontakt det endelige beviset på at vi har en sjel? Hvor er helvetets lidelser og himmelens belønning i disse vitnesbyrdene? Jeg mener, til det motsatte er godt og vel bevist, at Prinsesse Märtha er en løgner, en kvakksalver og en motbydelig markedsorientert person som grovt utnytter både sin tittel og sine godtroende kunder. Uttalelsene hennes om kontakt med døde er jo uansett tidenes pr jippo. Litt oppstyr og problemer har det brakt, men all pr er god pr. Dette skjønner hun, hun som tross alt har vokst opp i Norges best betalte, og best beskytta, reklamebaserte jobb.

 

I løpet av de siste dagene har vi kunnet lese i og høre fra flere medier at flertallet av norske borgere ønsker å frata prinsessen hennes tittel og plass i arverekkefølgen. Det er det kongen og bare han som avgjør. Fra før har kongen fratatt sin datter flere kongelige verv slik at hun kan distansere seg fra den kongelige rolle og jobbe som oss vanlige dødelige. Resultatet var altså Astarte Education og et virkelig meningsløst mediesirkus. Bare ideen om at prinsessen kan bedrive næringsvirksomhet i et privat firma uten å selge seg selv med sin tittel er fjern. Er vår konge så virkelighetsfjern eller vil han nå ta til fornuft og etterkomme folkekravet? Den store opinion vil altså gjøre prinsessen til et gjennomsnittsmenneske med normale rettigheter og plikter, som om det noen gang vil skje. Det store flertallet reagerer så sterkt på prinsessens påståtte evner at folk flest ikke vil ha henne som mulig regent, selv om det framstår som kun teoretisk i øyeblikket. Store deler av dette flertallet er også medlemmer av den norske statskirke og statistisk bekjenner seg til at jesus sto opp fra de døde, etter å ha gått på vannet, helbredet syke og gjort vin om til vann. Hvilken dobbeltmoral, eller skal jeg bare vende det andre kinn til når det uansett gjelder slike sykelige mentale vrangforestillinger.

 

Avslutningsvis er det verdt å nevne at Kongen selv har fått sin posisjon ene og alene på grunn av arv. Et ikke ubetydelig faktum som skiller det norske demokratiet fra et moderne demokrati. I følge tradisjonen står også kongen over folket og nærmere gud enn resten av oss ivrige slitere. Kan hende kongen vet noe om bissnissen til sin datter vi ikke vet, eller er han bare pappa i denne saken? Neida kongen vet ikke så mye mer enn meg og deg, han er en sjeleløs menneskeape som alle andre. Og hva med Ari, verken god nok som forfatter eller stødig nok i sin selvtillit til å tjene konge og fedreland på en rasjonell måte, jeg lar han passere for denne gang. For uansett hvor mye jeg kunne ha mislikt ekteparet Behn er de nyttige idioter og spesielt nå om dagen. Og jeg parafraserer Hallgeir Langeland: det er gode tider for en republikaner. Ari og Märtha; vi skylder dere vel snart en klem og et anerkjennende nikk!

  

- R for republikk og R rasjonalitet

Hr. Nilsen

Ingen barn hjemme og et slags svar

Under pseudonymet NN kunne vi lese i Afteonpostens papirutgave 06.09.10 dette debattinnlegget:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3797963.ece

Og her følger et slags svar, skrevet av undertegnede.

Barnehagens to ansikter

 

Behov for barnehage. Hvem er det som definerer barnehagens virksomhet, barnas behov og hva sier det om læringsarenaen barnehagen faktisk er.

 

To ansikter. Det første ansiktet ligger i alvorlige folder, autoritært og med et skarp blikk. Røsten som høres er staten, samfunnet og myndighetene. Barnehagens mandat har sin begrensning i økonomiske rammer og sine mål i loven og Rammeplanen. Det betyr at 18 barn mellom 3 og 6 år skal bli skolert i 7 fagområder av en pedagog og to assistenter. Dette er den vanlige standarden i våre norske barnehager, noen ramme for bemanning utover tradisjonen finnes ikke i lover eller forskrifter. Det andre ansiktet er de hverdagslige trekk mellom smil og alvor, de som gleder seg over glade barn og påpeker våte sokker, de som besitter den sunne fornuft og all definisjonsmakt for sine små og håpefulle. 

 

Foreldrene. Grovt sett kan man si at de foreldrene som ønsker plass for sine barn får tildelt barnehageplass. Og for hvem er barnehageplassen tildelt? Det er altfor ofte slik at barnets behov for barnehageplass følger foreldrenes behov. Har mor 50 % jobb er det ofte slik at barnet har 50 % plass. Det faktum at begge foreldre ofte jobber fullt betyr at de aller fleste barn har 100 % plass. Størrelsen på en barnehageplass er det foreldrene som bestemmer og barna som opplever konsekvensen av. La meg ta utgangspunkt i full plass. Det betyr at barnet har tilgang på alle planlagte aktiviteter, garantert lekekamerater hver dag og kontinuitet i sitt skoleforberedende læringsløp. Det behøver ikke å bety lange dager, oppmøte hver dag og lite tid hjemme med mor og far. Samtidig bør det ikke overraske noen at barn med 40 % plass ikke har det samme utbytte som barn med 100 % plass. En 40 % plass vil på fire uker gi åtte dager i barnehagen, sammenliknet med 100 % plass som gir 20 dager. Det er et valg foreldrene må ta ansvaret for.

 

Forskriften. Rammeplanen for barnehager er en forskrift som angir hva slags faginnhold, hvilke kunnskaper og hva slags arbeidsmetoder barnehagen skal tilby. Den beskriver samfunnsmandatet, kvalitetssikring, samarbeidspartnere og verdigrunnlag. Rammeplanen er det viktigste førende dokument for alle barnehager. Rammeplanen sier også tydelig at virksomheten skal skje i nært samarbeid og forståelse med hjemmet. Samtidig kan ikke foreldrene på et emosjonelt grunnlag underkjenne pedagogenes faglighet. I hver barnehage blir det utarbeidet årsplan(er) som viser hvordan barnehagen velger å jobbe med Rammeplanens mål. En faktor som ikke er tilstrekkelig anerkjent i barndommen er at kvalitet er avhengig av kvantitet. Barn trenger god tid for å bli trygge, for å gjøre seg kjent, for å utvikle kunnskaper og for å konsolidere identitet. To munnhell som burde stå stort og tydelig for alle med barn tett på i hverdagen er ”ting tar tid” og ”skynde seg sakte”. Et barn som er gitt 100 % plass i en barnehage vil få flere referanser for gruppedynamikk og sosialisering enn ett barn med en mindre plass.

 

Samfunnet. Det samfunnet vi nå har, og mest sannsynlig vil få, bygger på sosial orienteringsevne. Det vil si å jobbe for laget, hevde seg selv i forhold til en gruppe og raskt analysere store mengder informasjon. Samtidig er det slik med vårt samfunn at barndom ikke verdsettes på samme måte som voksenlivet og alderdom. For hvem er det som best argumenterer for sine egne behov? Det er slik at jo yngre et menneske er, jo mindre anseelse får yrkesmessige omsorgsrelasjoner. Det er en grusom sannhet å erkjenne når man vet at tiden fra fødsel til ca 6 år er den mest avgjørende periode for læring, forståelse, motoriske evner, selvoppfatning og sosiale ferdigheter. De egenskaper vi skal bygge morgendagens samfunn på.

 

Velferdsstaten. Debatten som bør komme må i første omgang behandle kontantstøtten. Den bør etter mitt syn avskaffes. Deretter er det neste steget for velferdsstaten å sørge for hva Kristin Halvorsen innser er den viktigste kapitalen vi har, nemlig barna våre og derfor vår fremtid. Det må bety at antallet faglærte i barnehagen øker, at loven gir klare rammer for antall barn pr ansatt og antallet ansatte i norske barnehager økes. Barnehagen bør på alle måter ha samme anerkjennelse og faglig omdømme som skolen. Hele barndommen og utdanningsforløpet bør bli behandlet med den samme noble innsatsvilje som de mest kresne og resultatorienterte middelaldrene forbrukere blir møtt med. Det er ikke umulig vi ender opp i en debatt om et obligatorisk utdanningsforløp fra meget tidlig alder. Barndommen har til alle tider vært en flyktig tilstand med dyptgripende konsekvenser og enorme muligheter.

 

 

Hr Nilsen

- med pedagogiske filosoferinger

Sharia i Norge

 

…alternativt: religiøst funderte lovsystemer som utfordrer vårt samfunn.

 

Sharia er en generell betegnelse for den religiøse loven i islam. Det dekker ikke bare religiøse ritualer, men også mange aspekter ved dagliglivet til den troende. Sharia er altså både jus, livsførsel og tradisjon. Sharia deler sitt opphav med jødisk tradisjon, derfor også den kristne tradisjon. Sine kilder har denne muslimske loven ikke overraskende fra Koranen. Men uttrykket er ved en fortolkning gjort av lærde ved noen få institusjoner rundt om i verden. Det er stor uenighet i den muslimske verden om hvor strengt lovene skal tolkes og hvordan tolkningene skal håndheves. Videre er det stor uenighet om hva slags områder sharia skal ta seg av og hva som må underkastes mer sekulære lover. Et eksempel er om et lands økonomiske politikk skal ta innover seg påbudet om ikke å kreve renter. Et annet eksempel som ofte blir brakt frem er forskjellen på mann og kvinne. Mannen har lettere for å få gjennomført en skilsmisse og ved arv får mannen det dobbelte av hva kvinnen får. Opphavet til, og forklaringen på, denne forskjellsbehandlingen er at mannen har større ansvar. Vi har kunnet lese i flere medier den siste tiden at sharia blir praktisert i Norge. Oppgjør om arv, skilsmisse, giftermål, påkledning, matvaner, vinningskriminalitet, tvister med mer begått av troende muslimer blir holdt unna norske rettsinstanser. Det siste halve året har det rast en debatt i England om sharia skal innføres og kunne benyttes som et alternativ til britiske domstoler. Den samme debatten er i ferd med å reise seg i Norge. Den må komme, bli bred, uten tabuer og ikke la seg underkaste simple avledningsmanøvrer som påstander om rasisme. En undersøkelse gjort av Gallup viser at 14 prosent av muslimer bosatt i Norge ønsker å innføre sharia. Undersøkelsen sier ingenting om hva slags form eller hvor stor inngripen en eventuell innføring vil innebære i forhold til de norske lover. I fra politikere, kommentatorhold og samfunnsdebattanter har signalene vært fasettert ifra ”nei gud forby” til omtrent ”greit nok, de må jo få lov å ha sin kultur”. Begge varianter er problematisk og burde opprøre et rasjonelt sinn. La oss først ta for oss de som er merkelig politisk korrekte og vil tillate det meste, der åpenhet lett er fyndordet som overskygger nærsynt naivitet. Den type mennesker som vil fordele godene og være venn med absolutt alle. De som ikke bryr seg mer enn at de kan tillate arkaiske og eksepsjonelt utdaterte lover innført i vårt samfunn. De åpner opp for å la medmennesker av en annen tro, med en annen etnisitet og en annen kulturell ballast bli dømt etter lover som ikke er demokratisk forankret. Lover som er lagd av menn og for menn og derfor opprettholder en streng patriarkalsk kultur. Kvinner og barn blir de lidende også i denne ulykkelige situasjonen. Mange menn blir også ofre. Alle de menneskene som gjerne vil handle og tenke selvstendig, men som ikke har ressurser til å gå de siste meterne og bryte ut. De av våre nye landsmenn som gjerne vil nærme seg vårt samfunn. Og så har vi de av oss nordmenn som sitter på sine oljeglinsende bakender, med sin søndagsskole i barndommen og synes sharia er noe fæle greier. De som synes burka er upassende i det offentlige rom, andre kulturers skikker er fremmede og bak sine tunge gullkors synes islam er en styggedom. De som i sin korttenkte og endeløst naive fornuft vil forby sharia. Gjerne de som stemmer både borgelig og konservativt eller lar seg lure av enkle løsninger fra den mørke høyresiden. De er seg selv nærmest, vil gjerne beskytte sitt eget og verne de norske kristne verdiene. De samme menneskene som tror at nestekjærlighet er en eksklusiv kristenvestlig verdi. De menneskene som åpner for praktisering av sharia gjør seg medskyldige i å undergrave Norges lover, domstolene, demokratiet og i den ytterste konsekvens vår statsforfatning. Dette er det ingen tvil om og det er et faktum ingen bør unngå ta å innover seg. Tillater vi sharia har vi i prinsippet tillatt alle religiøst funderte lovverk. Da kan vi ende opp med gettoer av religion, livssyn og livsførsel utenfor fellessamfunnets kontroll. Et scenario kan være at en politimann, slik vi kjenner det i dag, ikke har autoritet i et bestemt område pga av feil uniformsdetaljer, hudfarge, tro eller den type bagateller. Og det om forbrytelsen er tafsing eller drap. Hvis vi tillater sharia i Norge hindrer vi integrering, kulturmøter, likestilling, universelt menneskeverd og en del verdier vi har kommet til ved kamp i forholdsvis nær historie. Om det blir slik at sharia forbys, som noen har tatt til orde for, utleder det et annet prinsipp. Fordi vår grunnlov ikke skal diskriminere, men gjelde likt for alt og alle, må det i så fall bety at alle ”private” og/eller religiøst funderte lover må forbys. Det betyr at utøvelsen av De Ti Bud må forbys. Vi kan i den sammenheng ta med de sju dødssynder og alle andre religiøse påbud og forbud. Hørte jeg paven si noe om kondomer? Jeg tror ikke det er et skudd i mørket å spekulere i at kristne også bedriver politivirksomhet, med bibelen i ene hånda og pekefingeren rettet rakt på den andre. Metodene for avstraffelse man finner i Bibelen er like grusomme som de man finner i Koranen. Og hva vil da skje med trivselsregler, husregler, vedtekter og den type reglement som gjelder for offentlige så vel som private organisasjoner. Eksempler verdt å nevne er skoler, hybelhus, sykehjem, campingplasser, barnehager og kafeer. Sharia, de ti bud og foran nevnte regelverk bør behandles likt fordi de har det fellestrekk at de stiller seg på siden av grunnloven. De er initiert av mennesker og/eller grupperinger i privat sammenheng for å kontrollere et gruppefellesskap. Med privat sammenheng må det her forståes som at ingen etterprøvbare offentlige instanser har vært konsultert eller gitt sin godkjenning. Disse privatiserte og udemokratiske lovverkene bør etter min oppfatning forbys i størst mulig grad. Uansett om sharia, og dets like, blir legitimt innført eller kriminalisert er det problematiske sider ved begge alternativer. En lov for alle er det minste felles multiplum. Prinsippet om en lov for alle, som behandler alle likt og derfor er bærer av allmennprinsipper bør være et mål for en moderne stat. En lov for alle sikrer hvert individ beskyttelse fra radikale og ekstreme krefter. En lov for alle vil måtte stå i et forhandlingsforhold til landets borgere. Det betyr at vi som borgere, velgere og samfunnsdeltagere både kan og bør påvirke lovens tekst og praksis. En lov for alle sikrer en oversiktelig framtid for våre barn og oss selv. En lov for alle bidrar til et fellesskap, uansett hvilken side av loven man står på. En lov for alle sikrer oss lik behandling på tvers av kulturelle, etniske og religiøse skillelinjer. En lov for alle må være et ufravikelig prinsipp. Kriminalisering av sharia, de ti bud, religiøse regler og andre typer privatiserte lovverk kan føre til at praktiseringen blir gjort i det mørkeste skjulte. Men det kan ikke forhindre det signalet vi som samfunn sender ved kriminalisering, jamfør narkotikalovgivningen. Vi kan ikke tillate oss at minoriteters krav uthuler vårt samfunnsgrunnlag. Jeg gjentar avslutningsvis: en lov for alle er fundamentet og bærebjelken, selve kvalitetsmerket, i en moderne stat. 

 

- En lov for alle!

Hr. Nilsen